home sweet home.

Da er jeg tilbake fra sykehuset.
for dere som ikke veit det.

nå kommer det opp :D

lørdag: litt dårlig.

søndag: feber og litt magesmerter

mandag: feber og utrolig magesmerter (paracet før jeg la meg)

tirsdag: feber over. magesmerter sånn at jeg nesten dør. i vaffel til frokost. orka ikke mere. drar til legen. legen trykker på magen min. blodprøve ting i fingeren. viser seg at jeg hadde CRP 149, som betyr på norsk at jeg HAR en betennesle i magen. vi dro til sykehuset. de trykker og jeg tar prøver og blodprøver osv. Jeg får vite at jeg må faste i 24 timer. altså null mat og drikke på 24 døgn og jeg får saltvann stappa inn med kanyle i handa mi som liksom er mettende. Jeg må være der en natt til. smertende kommer og går og får IKKE lov til å få smertestillende før jeg skal legge meg :|

Onsdag: våkner. blodprøve. 08.45 klart for ultralyd (WOHO) der ser jeg bukspyttkjertlen min, galleblæra, levern og tynntarmen min. det var morro :)
også. ENDELIG så får jeg lov til å spise. å når jeg fikk mat raste det ned. men etter en liten stund kjente jeg smerter i magan igjen (btw. glemte å skrivi. når jeg fasta så hadde jeg ikke noe som helst vondt. bare litt smått på kvelden men ellers inegntign). jeg prøvde ut å spiste mere, og det gjøre vondt. jeg sa ifra til sykepleieren. de bare "åja. magesår kan hende. vil du ha kamera med en tjukk slange ned i halsen og ned til magan din?" så blei det snakk om kyssesjuken, blindtarmbetennesle setra setra. jeg la meg på kvelden med smerter igjen men ENDELIG så fikk jeg smertestillende :D

torsdag/idag: idag tidlig kom det 3 leger inn til meg og 4 sykepleiere (:S) inn til meg og sa "vi veit egentlig ikke hva som er gærnt med deg så du kan dra hjem" hallo? jeg fortalte at jeg får vondt når jeg spiser. "åja. men da tar vi en sån bla bla bla." altså kamera ned i kjeften min. PANIC!
tiden gikk og jeg fikk en kanyli i mi igjen og blei kjørt ned. jeg så slangen og jeg fikk seriøst panikk. jeg var så redd at jeg begynte å gråte og ville dra så jeg begynte og neinei. vil ikke dette. lå urolig i senga. så plutselig så fikk jeg beroligende så alt blei dissi. jeg husker så vidt at de trøkka slangen ned i kjeften min mens jeg fyl grein og egentlig ikke viste hva som skjedde. etterpå så våkna jeg litt til på rommet mitt og huska ikke en drit om hva som skjedde. fikk høre at jeg fikk så panikk at jeg fikk pusteproblemer. jeg lå ikke rolig. lå og vrei meg så folk holdt meg på en måte igjen. jeg husker ingenting av dette og det er utrolig ubehagelig.

men anyways. kl halv 6 fikk jeg vite at det ikke var tegn til noe magesår eller noe som helst i magan min og at jeg kunne dra hjem. Jeg sa. "jammen. jeg har vondt her på magan "peker" (rundt navelen) bak der ligger jo tykktarmen og tynntarmen. hvorfor kan dere ikke ta røngten bilde av det for å se hva om det er noe der?" det eneste jeg fikk svar på var at jeg skulle dra til fastlegen min om 2 uker for å ta noen prøver å for å se om det har forandra seg. de er dumme. men jaja. å nå sitter jeg her. tørr ikke å spise for jeg vil ikke påføre meg bevist smerte. så ja. hva kommer til å skje med meg. har allerede gått ned en del i vekt fra lørdagen og til nå. det syntes på hele meg. t-shortene mine som satt heøt vanlig på meg henger og slenger. :S
men ja. detta er helt for jævli. men vil takke alle som har vist støtte og brydd seg <3 betydd mye.